I morgen kommer næringsminister Trond Giske til Stortinget for å orientere om hvorfor han gikk bak ryggen på statsministeren og indirekte truet med å frata Harald Norvik vervet som styreleder i Telenor, dersom har gikk inn for salget av TV2.

Jeg håper vi får se en statsråd som legger alle kortene på bordet, legger seg flat og beklager den oppsiktsvekkende fremgangen. I flere dager nektet han for å ha truet styret i Telenor, men SMSene han selv ga ut forteller det motsatte. Enhver styreleder i et offentlig eid selskap ville tolket de som direkte politisk press.

Onsdag sist uke ba en samlet opposisjon statsråden om å komme til Stortinget for å redegjøre om retningslinjene for styringsprinsipper i delvis statlig eide selskaper. Fredag fikk vi bekreftet at dette var på sin plass da Harald Norvik slapp katta ut av sekken, og fortalte pressen at han opplevde statsrådens kontakt som upassende.

De færreste kommentatorene tror at saken vil få konsekvenser for Trond Giske. Til det er maktkampen innad i Arbeiderpartiet altfor stor. Trond Giske har sine sterke medspillere i partiet, ungdomspartiet og ikke minst i fagbevegelsen. I tillegg er det en kjensgjerning at Jens Stoltenberg er konfliktsky. Sjelden eller aldri irettesetter han sine egne.

Det er likevel uvedkommende for Stortinget. Vi skal påse at Regjeringen utøver sin eierskapspolitikk slik den er redegjort for i Stortinget, og forsikre oss om at fellesskapets milliardverdier forvaltes på en skikkelig måte. Derfor har vi krevd Giske inn på teppet, slik at han kan redegjøre for hva som faktisk skjedde og ble gjort i striden mellom ham og Telenor.

Dessverre tyder mye på at denne saken et grelt eksempel på hvordan næringspolitikk ikke skal drives. Den ene dagen får eierne av A-pressen svar fra statsministeren om at regjeringen ikke vil blande seg inn i saken. Deretter får den andre store eierne beskjed fra næringsministeren om at salget bør stoppes. Dette vitner ikke akkurat om godt statlig eierskap. Det er denne prosessen Stortinget vil ha fullt innsyn i.

Saken gir også inntrykk av at det er sterke politiske uenigheter innad i regjeringen og spesielt innad i Arbeiderpartiet. Det kan være interessant å spekulere i om Arbeiderpartiet bevisst har drevet dobbeltkommunikasjon i saken.

Men hele denne ”såpeoperaen” bør også føre til en annen debatt; En debatt om statens eierskap i aksjeselskap og hvordan den skal behandle andre eiere. Fremskrittspartiet har ved flere anledninger, og senest i vår da Trond Giske la frem eierskapsmeldingen, foreslått at staten selger seg ned eller ut i en rekke selskap. Jeg mener det ikke er en statlig oppgave å være storeier i teleselskap, oljeselskap eller innenfor fiskeoppdrett for den saks skyld. I enkelte selskap kan det være greit for staten å ha et strategisk eierskap, blant annet av hensyn til norske arbeidsplasser.

Men skal man som stat drive næringsvirksomhet må man utføre dette etter klare og ryddige retningslinjer. Det er det så langt ingen ting som tyder på at Trond Giske har gjort overfor Telenor.