Kvinnedagens paroler er ikke alltid like treffende. Når kvinnegruppa OTTAR krever nedleggelse av PRO-senteret blir jeg oppgitt. PRO-senteret er et viktig tilbud til kvinner som er utsatt for menneskehandel, prostitusjonstvang og undertrykking. Er ikke disse kvinnene verdt å kjempe for?

Det er heller ikke til å komme bort fra at det finnes enkelte kvinner som lever i Norge som undertrykte individer. Minoritetskvinner som av sin egen mann og familie behandles som en vare som kan tvangsgiftes, omskjæres og underkues. De som praktiserer et slikt kvinnesyn har ingenting i Norge å gjøre. I dette landet skal kvinner være like mye verdt som menn, enten dere liker det eller ikke. Det må være fryktelig tungt for disse kvinnene og se venstresidens feministers paroler. Det at kvinner lever som undertrykte individ i verdens mest likestilte land er en situasjon vi er nødt til å bekjempe. Dette er søstre som venstresiden har glemt.

Det er andre viktige politiske saker som er verdt å kjempe for. Det er jeg beredt til å fortsette med. Kvinnehelse er et av områdene. Den senere tiden har venstresidens politikk, med rette, blitt angrepet fra mange hold. FrPs forslag om å sikre rask rekonstruksjon av bryst for kvinner som er utsatt for brystkreft ble nedstemt av regjeringspartiene. Vi gir oss ikke, og lover omkamp.

Det er fortsatt 51.000 kvinner som ufrivillig jobber deltid i Norge. Vi har fremmet forslag i Stortinget, men blitt nedstemt. Vi skal fortsette kampen.

Siden Regjeringen overtok i 2006 har tryggheten for kvinner blitt forverret. Antall familevoldsaker har blitt over tredoblet. Antall overfallsvoldtekter i Oslo har økt fra 7 til 56. Jeg skal fortsette å fremme forslag om styrking av politi, tryggere gater og strengere straffer for overfallsmenn.

Jeg vil gratulere alle kvinner med dagen, og ikke minst oppfordre til felles kamp for viktige saker som bekjempelse av kvinneundertrykkende kulturer, større trygghet i norske gater og bedre kvinnehelse.